|
Historier og hendelser knyttet til Støleslekta.
Hans Christian og Sofie Hansen
2. Siste reis med Spener
Siste reis for Bent Christian.
I juni-juli 1910 er han i Santiago, der det drøyer med lastingen, men den 13. juli forteller han at de skal komme ut i natt eller i morgen tidlig. I brev fra Tampa 29. juli og 3. aug. klager han over at lastingen går så langsomt, og at cederstokkene, som lasta består av, er begrodd med skjell og sjøgress som er gått i forråtnelse. Stanken er forferdelig. 15. aug. melder han fra til rederiet at han har fått sluttet avtale om frakt fra Mobile til Kingston på Jamaica med høvlet last for $ 7,75, og at lastingen tar til 1. sept. Men ved ankomsten til Mobile viser det seg at certepartiet ikke er i samsvar med de forutsetninger som var avtalt med megleren i Tampa. I mens går tida, og det blir meldt om orkan ved Puerto Rico.
Bent Christian er bekymret, og han skriver 31. august til rederen: Orkanene, nu, jo, jeg tenker ikke saa stort paa dem, - skal vi komme op i en, saa faar vi jo det, skjønt jeg jo helst vil undgaa dem. Jeg har bestemt mig til at prøve mig søndenom Cuba, (der er dog vist mindre af dem end paa den anden side). Jeg mener at hvis Hudson kan krydse si g op til C
|
WRECK OF THE SPENER
BARQUETNES CREW EVIDENTLY PERISHED
Belize. March 3. Schr Spener, Norw. from Mobile. Sept 11. 1910 for Kingston. with lumber, has been discovered bottom up near one of the Sapedilla Cayes, on this coast; nothing known of the crew. It is understood salvage is going on. (the above was probably wrecked during last October gales)
------------------------
The Norwegian barbuetine’s Spener, Captain Hansen, was bound to Jamaica for Eden Lumber Co. It is feared that she capsized during the bad weather of last October, and that the crews perished. | iensfuegos, uren som den er, saa maa vel Spener kunde greie det til Jamaica det er dog saa meget kortere v ei end at gaa rundt.
Siste brev hjem skrev han fra Pensacola 13. okt. 1910. Her forteller han om forsinkelser på grunn av lasteproblemer og fordi de ble underlagt karantene. Og han skriver at der er noen hyggelige prestefolk. Han er fra Spind og fruen fra Lyngdal. Av sammenhengen forstår en at det var sjømannspresten. Bent takker for brev fra kona, som ifølge brevet hadde gitt ham oppmuntring i forbindelse med alle forsinkelser og fortredeligheter han hadde hatt ombord. Han forteller at han hadde vist noen linjer av hennes brev til presten som hadde sagt: Hvor du er lykkelig som har en slik kone!
Bange anelser.
I siste avsnittet av brevet er det nesten som han aner hvordan det skal gå: Saa tilsidst en kjærlig hilsen. Gud trøste og styrke dig i alt som skal møde. Jeg er forvisset om at du kaster al din Sorg paa Herren , og han er mægtig til at Hjælpe i al Nød, er det Guds Ville saa vil det blive glædeligt at gjense hverandre, og er det hans vilje at vi ikke skal mødes mer her paa Jorden, saa vil det blive en langt større og renere Glæde hvis vi ved Guds Naade maa samles i Himmelen. Lad os stedse bede Gud derom for hverandre, han vil ganske vist ved sin Hellig Aand styre og regjere os saadan i dette Livat vi naar vi staar ved dets Ende, med fuld og fast Fortrøstning skal kunne sige Fader i dine Hender befaler jeg min aand. Du forløste mig Herre du trofaste Gud. Din Bent.
Dette var siste livstegn fra Spener. Etter noen uker begynte angsten å gnage.
Til sist måtte en bøye seg for den sørgelige kjensgjerning at stormen hadde tatt skip og mannskap. Skuta var funnet med bunnen i været på kysten utenfor Belize i Mexico. En notis hentet fra en mexikansk avis viser dette, og i Fædrelandsvennen for 21. febr. 1911 sto det en nekrolog over Bent Chr. Hansen
|
