Bent Christian ble født inn i et sørlandsk kystmiljø, der sjø og skutetrafikk, sagbruksnæring, eksport og drift av et lite gårdsbruk var vevd sammen i en enhet. Det var travle dager, og etter hvert måtte barna hjelpe til der de kunne. Tidlig ble de fortrolig med båt og sjø, og Bent var vel ikke gamle karen da han fikk være med sin far på Danmarkstur med Farvel. Han var ikke mer enn ti år gammel da de begynte å bygge Stølesaga på holmen tvers over sundet fra farens brygge. Her ble han vitne til en utvikling som må ha gitt ham innsikt, kunnskap og erfaring når det gjaldt foredling av og handel med tømmer og trelast.

Da han var i 15-års alderen hadde sagbruket så omfattende produksjon at det kunne ligge opp til 14 fartøyer på Hallandvik-kilen for å vente på lastetørn. Det var helt naturlig at han valgte sjøen som levevei. Først ble det på fiske, og siden i Skagerakfart eller langfart. Men han var innforstått med at en også måtte satse på eiendom i faste verdier. Bare 18 år gammel var han medeier i galeasen Liberal, som ble kjøpt inn fra Haugesund. I årene som fulgte, førte han flere av de fartøyene som hørte hjemme på Stølen, og han kjøpte seg inn som parthaver i flere av dem.

Han var ganske ung da han fikk eget fartøy å føre. Det var en galeas som hette Aurora. Men den hadde han ikke så lenge før han overtok galeasen Liberal som var innkjøpt fra Haugesund. Det var en riktig skarpseiler, og især med bidevind dro de ifra andre fartøyer. Bent var også en flink seiler. Han var en enkelt tur til Island med trelast, men ellers var det fast på Østersjøen og Nordsjøen. I den tida kjøpte han en del stav for egen regning og solgte til Skottland. Han fraktet selv stavlastene over. Det sies at han gjerne tok last til Skottland i den tiden hans forlovede, Sophie, var i tjeneste der.

Den 1. desember 1887 giftet han seg med Sophie Marie Abrahams datter fra Røsstad. Til bryllupet var det skrevet en sang, som Sophie tok vare på. Forfatterens initialer er K. T., og det kan muligens være hennes mor som har skrevet den.

Til brudeparet Bent og Sofie. (Mel. : I rosenlund under sagahall..) Her første vers av fem:
           Vi samlet i en festlig stund til brudeparets ære,
           vil her i sang av hjertens grund vor hilsen det frembære.
           Vi stemmer i med liv og lyst i sangens toner blide,
           og frem det velder i vort bryst:
           Gud signe Bent og Sofie.