Krig og harde tider . (1914-17)
Norske sjøfolk har gjennom tidene lært seg å kjempe mot storm og sjø. Etter hvert måtte Alfred Christiansen også kjempe mot frykten for militære enheter. I Europa hadde det hersket fred siden 1871, men da tronfølgeren i Østerrike-Ungarn ble myrdet i juni 1914, begynte urolighetene i Europa. Russland kom på banen, og Tyskland erklærte krig mot russerne den 1. aug.1914. Et par dager senere erklærte de krig også mot Frankrike. Da tyske tropper marsjerte inn i Belgia, ble den britiske kanal truet, og England erklærte krig mot Tyskland.
Det ble derfor en urolig og vanskelig tid for skipsfarten i hele Europa. Og verre ble det etter hvert. Undervannsbåter dekket snart både Nordsjøen, kanalen og Atlanterhavet, der de torpederte fiendtlige skip, og kontrollerte nøytrale nasjoners fartøyer. Etter hvert begynte Tyskland med uinnskrenket ubåtkrig. Dampfartøyene hadde en viss mulighet til å legge om kursen og forsvinne. Verre var det for seilfartøyene som var prisgitt vind, strøm og sjø. Derfor var det med spenning at skonnerten ”Takma” i 1910 kom seg ut av Franskebukta og gav seg i kast med Atlanterhavet. I en notisbok har styrmannen, Abraham Bentsen fortalt at julaften 1910 befant de seg på 12 gr. 46 min Nord og 28 gr.39 min W. De har frisk SO passatvind. Han forteller videre at han tidligere på dagen hadde hjulpet mannskapet med å spleise klyverbommen som hadde fått en knekk siste natt.
Det var bare så vidt de hadde klart å berge forseilene igjen før kvelden. Julefeiringen hører vi ikke noe til, men om formiddagen nyttårsdag 1911 passerer de linjen (Ekvator). Været er bra, men vinden er løyet (svak).
Det er sparsomt med notater helt fram til julaften 1911. Da er ”Takma” utenfor Portugal. Den har fått fint vær etter å ha lagt Franskebukta bak seg. Der var det storm og stygt vær som overasket dem. Nyttårsdag 1912 noteres at de nå ligger i Cadiz i Spania for å laste salt. Nyttårsaften har vært festkveld i byen.” Det har vært mye spetakkel i natt for å ringe inn det nye året, riktig på sydlandsk maner” har Abraham notert i dagboka si.
I 1912 mønstret Abraham Bentsen av fordi han var innkalt til marinetjeneste. Men han hadde avtale med kapt. Christiansen om å komme om bord igjen som styrmann når han var klar til det.
Etter endt marinetjeneste kom han imidlertid inn på skipperskolen i Kr.sand, og først da han var ferdig med den, reiste han for å mønstre på ”Takma” igjen. Så sto han endelig på ”Takma”s dekk igjen, og det var nesten som å komme hjem. Capt Christiansen gratulerte med skippereksamen, og ønsket ham hjertelig velkommen tilbake. Men så skjedde noe uventet: ”Hør her”, så Christiansen. ”Nå tar du over som skipper på ”Takma”, så reiser æ hjem.”. ”Jeg ble helt målløs”, så Abraham. Snakk om tillitserklæring. Når Abraham Bentsen senere i livet fortalte om dette, føyde han gjerne til: ” Jeg har ført større skip senere i livet, men jeg har aldri kunnet glemme den tillit Alfred Christiansen viste meg som nyeksaminert skipperspire bare 23 år gammel.
Etter en tid ble ”Takma” solgt. Samme år, i 1917, forliste den ved Island. (se faktarute)
