Faren, Osmund, hadde en gjeld på 264 daler da han døde, og det ble ikke lett for Villum å overta. I avtalen han hadde inngått med sin mor, hadde han forpliktet seg til at hun skulle få 3 tønner korn, 1/2 tønne rug, 1/2 tønne malt med humle og dessuten "tobak og salt. I tillegg kom for til 1 ku og 2 sauer. Det ble ikke noe arv igjen til søsteren Sille Marie, men Villum gav "af Kiærlighed til hende 1 sølvlaget Krus af Værdi 6 daler". Villum var ikke bare gårdbruker. I likhet med mange av datidens kystbønder, var han også skipper. Han seilte mye for kjøpmann Smith i Kristiansand. Under Napoleonskrigen og fastlands- sperringen hendte det at han ble tatt avengelskmennene, men det varte ikke lenge før de slapp ham fri igjen. Sjøen ble også hans grav. Han omkom under kullsegling etter en bytur med sjekta til Kristiansand. Da hadde sønnen Andreas allerede hatt bruket i flere år.