Høllen var fra gammelt utskipningshavn for tømmer

som ble fløtet ned Søgneelva. Høllen var ansett som en

bra havn, men det var bare en håndfull mennesker

som bodde der. På 1500-tallet var der tingstue,

men tingstedet ble senere flyttet.

I en periode var det mange skuter, særlig utenlandske,
som kom for å kjøpe trelast.

Men da Kristiansand ble grunnlagt i 1641, fikk den av

kongen viktige privilegier, som bl.a. gikk ut på at all

handel med utlandet skulle skje gjennom byen.

Bygdene kunne ikke lenger selge direkte til de fremmede

oppkjøperne som kom.

I tillegg kom den såkalte Navigasjonsakten som bl.a. gikk ut

på at bare engelske skip kunne føre varer til og fra England. Siden handel med England hadde vært viktig for Norge, gav dette et sterkt negativt utslag. Dette var også et tilbakeslag for de små anløpstedene langs kysten.

Omkring år 1700 bodde det bare 5 familier i Høllen. I 1699 fikk en tysker bevilling til å drive gjestgiveri.   
Bondelensmannen Søren Pedersen hadde tilhold i Høllen.

Da skipsanløpene ble sjeldnere, måtte folk finne andre inntektskilder. En mann ved navn Rolf Hujesen startet med skipsbygging. Etter en tid fant folk i Søgne ut at de kunne søke handelsborgerbrev i Kristiansand, og på den måten ta opp igjen noe av skipsfarten, særlig slupp-farten på Danmark. Det ble mer liv i havna i Høllen, og da Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, kom et stort oppsving for trelasteksport og skipsfart. En hel del større seilskuter ble i denne tiden bygget eller innkjøpt av Søgnefolk.

Høllen gikk lysere tider i møte. I tiden 1855 til 1865 økte folketallet til det dobbelte. Ti år senere var det atter fordoblet. Det var omtrent på denne tiden Høllegada ble til med hvite hus på rekke og rad med små velstelte hager foran. Nesten i hvert hus var der en eller flere som ble sjøfolk. Og der var ikke få skippere i Høllen. Av de mest kjente kan en nevne Askild Andreassen, sønnen Andreas, Hans Jørgen Hansen og broren Kervel Hansen, Christen Rasmussen, Aanen Rasmussen, Martin Langfeldt, Alfred Kristiansen, og en rekke andre.

I Høllen og på Stølen ble det i 1870-årene startet to store dampdrevne sagbruk som skaffet materialer både til skipsbygging og til eksport. I en storbrann i 1888 gikk mange hus tapt i tillegg til dampsaga.

Det var stor aktivitet i Høllen, skipsverftet Verven, og motorfabrikken som produserte landets første dieselmotor, Tjomslandsdieselen, lå innerst i Høllebukta.  

Seilskute- og redertradisjoner
Hvis en ser på tidsperioden 1900 til 1917, den perioden Søgnes to siste seilskuter forsvant, vil en finne over 50 skippere til sammen i Høllen og på Sangvig. Det forteller litt om seilskutetrafikkens store betyding for bygda, selv om ikke alle disse skipperne seilte på langfart. Enkelte av dem kjøpte skipsparter og ble redere.  Etter hvert var det mange seilskuter som hørte hjemme i Søgne, særlig utover 1800-tallet.

La oss nevne noen eksempler:

Bark Alfred Gibbs               partsrederi, Ny Hellesund og Høllen.

Skonnertskip Røsstad         partsrederi i Søgne
Balder og Trysfjord            partsred. Søgne,

Skonnert Knut Alfson         partsred. Høllen og Ny-Hellesund.

Bark Kong Sverre              partsrederi Ny-Hellesund, Høllen og Kr.sand

Skonnert Nansen               partrederi, Søgne.

Skonnertskip Nina              partsrederi, Stølen, Søgne

Skonnertskip Hans             partsrederi, Stølen, Søgne

Skonnertskip Eig                partsrederi, Stølen, Søgne

Skonnert Otto Lee             

Skonnert Saphir                partsred. Høllen, Ny Hellesund,etc.

Brigg Takma                     Alf Kristiansens rederi, Høllen

Skonnertbrigg Sif              partsred. Høllen, Ny Hellesund

Skonnert Solstreif             partsred. Søgne

Skonnert Søgne                partsred. Søgne

D/S Søgne                       aksjeselsk. Søgne.

Skonnert Tell                    partsred. Ny Hellesund og Kr.sand

Brigg, 'Transit                    N.T.Langfeldt, Høllen,

Brigg Vestalinden.             N.T.Langfeldt, m.fl. Høllen

Bark Vaarbud                   partsred. Høllen, m.fl.

I listen over seilskuter er bare tatt med de viktigste skutene over 100 kom. lester. En må likevel nevne at gjennom århundrer har Søgne hatt en hel flåte av dekksbåter, slupper og galeaser. Noen drev lastetransport langs kysten, og mange seilte på Danmark og Østersjølandene.