Slektshistorie

 Historier om familien 

  Skuter med tilknytting til familien

  Høllen

  Annet stoff

 

 

 

 

 

 

 

 

www.havsvale.com


 

 

 

 

Historier om Vaarbud
 - To generasjoner Andreassen
    og en båt
 - Berging av mannskapet på
   Smeroe av Porsgrunn
 - Torpedering og forlis 1917
 - Sjøforklaringer etter 
   torpederingen 1917
www.havsvale.com

Barken Vaarbud

 

Barken Vaarbud  -
To generasjoner Andreassen og en båt

Barken Vaarbud ble bygd på Høllen skipsverft i 1894
– ei nydelig skute.

Den ble først ført av Andreas Andreassen
og deretter av sønnen Hans Argentino Andreassen.

I 1894 sto Vaarbud ferdig på beddingen, og den ble sjøsatt i juni fra Høllens værft, med stor fest og masse folk i Høllen. Den var på 361 Kommerselester ifølge boka Norges skipsførere, s. 69.

Og ifølge Johannes Seland i Rederen og skipet, s.189, var Vaarbud og Idun de siste barkskip av tre som ble bygd ved Kristiansand.

Reder for Vaarbud, Didrik Ditlefsen, Lunde, hadde ansatt Andreas Andreassen fra Høllen som skipper, og da fikk han rette mann på rett plass. Da hadde Andreas ført Søgne i to år. 14 år gammel hadde han dradd til sjøs 1869 med Rjukan, en fullrigger på 318 Kml. som førtes av faren Askild og som tilhørte O. P. Moe & Søn i Kristiansand. Kun 5 år etter ble han styrmann, og som dette seilte han med søgnebarken Alfred Gibbs, siden med skonnertene Elgen, Somerset, Otto Lee og Kjartan. Sistnevnte var på 161 Kml. og tilhørte også O. P. Moe. Fra 1882 var Andreas fører for skipet. Siden førte han skonnerten Bams(145Gml).

I Andreas' slekt på Sangvig var det enestående sjøfartstradisjoner.

Både faren, bestefaren og oldefaren var skippere, og bestefaren var ingen ringere enn Andreas Villumsen fra Udjus. Gang på gang skal han ha lurt engelskmennene ute i Skagerrak under 7-års-krigen på sin vei etter korn i Danmark. Dersom halvparten av historiene som går om Villumsen er riktige, rekker Terje Vigen ham ikke til anklene!

En gang ble han tatt mens han lå og drev i en robåt. Tollepinnene var brukket, og alt så håpløst ut. Britene syntes så synd på stakkaren at de lot ham være. Men knapt var krysseren ute av syne før Sangvig-roeren fant fram et par ekstra tollepinner og fortsatte mot land med kornlasten sin!

Andreas Andreassen hadde ofte kona Marie med seg på ferdene med Vaarbud som ofte gikk til Sør-Amerika. De seilte med huder, korn og levende kveg og hester. Det fortelles at det var mange ringer til å binde dyr i ombord.

Eldstegutten ble født i Buenos Aires, Argentina, og for å markere dette, ble han døpt Hans Argentino!

Marie døde alt i 1905, og da ble den hvite skuta svartmalt - noe den forble så lenge den eksisterte. I 1917 gikk Andreas i land for godt, og sønnen Hans overtok som fører. Men dessverre varte det bare et halvt år. Til Høllefolks store sorg ble det vakre barkskipet torpedert av tyskerne utenfor Den engelske kanal den 25.juli. Det var da på vei til Belize fra Frankrike. Alle ombord gikk i livbåten og kom seg inn til England.

(I 1942 kom forresten Hans igjen ut for tyskerne. Da lå han med Kristiansandsbåten Spero i Hull. Under et flyangrep fikk båten endel skader).
Andreas førte altså Vaarbud i hele 23 år, Johannes Seland skriver s.189 at ”- spesielt Vaarbud seilte meget heldig.”

Men selvsagt var det også dramatiske episoder. I boka Norges skibsførere 1933-1935, Dreyer 1935, forteller Andreas følgende:

2 pinsedag 1900 med bark Vaarbud reddet vi mannskapet (27 mann) og kapteinens hustru (hun kom ombord til oss i sin brudekjole, sort silke, da hun var på bryllupsreise) fra en italiensk steambåt utenfor Portugal. Været var nogen lunde moderat. Steambåten hadde mistet roret og etter sigende var båten lekk, men den ble siden berget inn til Portugal. Mannskapet forblev ombord i vårt lille skip i 4 dager, og blev da satt i land i Nantes. Alle meget takknemlige.

Den 17. oktober 1910 kom vi med bark Vaarbud ut i en orkan i Den meksikanske gulf. Efter orkanen reddet vi mannskapet, 14 mann, fra den norske bark Smeraeav Porsgrunn, og satte dem i land i Key West,Florida. Skipet var fullstendig vrak da folkene forlot det. Vi gikk da ombord og satte fyr på det, da det lå til fare for skipsfarten. (For denne redningsdåden ble Andreas hedret med en sølvvase med inskripsjon av den norske regjering).

Andreas forteller videre;I august 1916 kom vi med Vaarbud ut i en orkan nordvest av Kuba, den sterkeste storm som jeg har vært ute i efter 48 års seilas på sjøen. Det var natt da stormen raste; alle seil og roret surret fast så skipet lå uten kommando og drev for stormens raseri Den lå så meget over at vannet stod ca 2 fot inn på kahyttsdørken. I sannhet en uhyggelig natt, men vi slapp fra det uten nevneverdig skade. I samme bok forteller også Andreas følgende hending fra Bams: I 1887 av gikk vi fra Rosario. Ned floden blev en mann syk og blev brakt i land i Buenos Aires. Reisen fortsattes. Efter hvert blev omtrent hele mannskapet sykt. 1.styrmann døde, 2. styrmann hoppet overbord i vildeIse og blev borte. Vi var da 3 mann igjen som var friske. Jeg besluttet da å søke nødhavn og kom inn til Rio de Janeiro. Blev jaget ut derfra - en slepebåt slepte oss ned til karantenestasjonen Illa Grande hvor en læge kom om bord, -blev liggende der i 8 dager og kom oss da opp til Rio igjen, hvor de syke kom i land og friske kom ombord, og fortsatte reisen til Rotterdam. Reisen fra Rosario via Buenos Aires, Illa Grande, Rio til Rotterdam var 140 dager.

 

 

Fædrelandsvennen for tirsdag 27.august 1935,side 2, har skipsreder Ferdinand Langfeldt en omtale av Andreas i anledning 80-årsdagen samme dato.

Fra 1909 til 1917 hadde Langfeldt vært eier av Vaarbud. Han og faren, skipsreder K.F.Langfeldt, opprinnelig fra Hellesund, mistet alle sine skip under 1.verdenskrig, enten ved torpedering eller forlis. Langfeldt skriver bl. a.:

Med Vaarbud Jr som kapt. Andreassen i alle disse år førte, for han på Ostindia, Australia, Brasilia og Vestindia. Alltid seilte han heldig og alltid blev der fortjeneste selv om tidene ikke alltid var gode. Kaptein Andreassen hører til de skipsførere som er til pryd for sin stand og sitt land og som har vært høyt ansett og skattet av de rederier i hvis tjeneste han har vært. Kaptein Andreassen nyter sitt otium på sin eiendom i Høllen i Søgne, og vi tillater oss å ønske den gamle, veltjente skipsfører til lykke på åremålsdagen samt en god og blid livsaften.

Andreas Andreassen døde 1944.

Arvid Bentsen © 2007 • Privacy Policy • Terms of Use